onsdag 20. november 2024
Tatt opp til himmelriket for å møte familie og venner
Melding fra himmelen til Valentina Papagna i Sydney, Australia den 31. oktober 2024
Om morgenen kom engelen og tok meg med seg til Himmelen. I en vakker hage møtte jeg hellige mennesker, omtrent fire hundre damer alle kledd i hvitt. Jeg kjente mange av disse kvinnene mens de levde her på jorden.
Blant denne gruppen såg jeg min søster Angela, min kusine Antonia som bodde i New York og som jeg ikke hadde sett siden vi alle forlot Slovenia i vår ungdom, samt andre slektninger og mange venner jeg kjente fra barndommen. Denne gruppen bestod hovedsakelig av nye ankomlinger til Himmelen. Disse kvinnene døde alle i en høy alder, men her i Himmelen så de alle unge ut.
De var så glade og lykkelige, men det som overrasket meg mest var deres latter og kjefting.
Nysgjerrig spørte jeg dem, “Hva gjør dere alle? Hvorfor leter dere?”
De svarte, “Fordi vi er så glade for at vi møtes sammen, går og snakker og latter, lover vår Herre og takker Ham. Vi ber for alle dere på jorden.”
Ingen av disse kvinnene spørte meg om noen her på jorden, inkludert deres kjære. De savnet ingen på jorden — de er fulle av kjærlighet. De latter fordi de alle kjenner hverandre. Vår Herre visste hvordan de elsket hverandre og var venner mens de levde på jorden, så Han lot dem være sammen for å dele.
Jeg spørte dem, “Sover dere nå om dere er trøtte?”
De svarte, “Oh, hvis vi vil, kan vi legge oss ned, men vi er ikke trøtte.”
Jeg sa til dem, “Ja, jeg skulle bli vant med det.”
Kvinnene sa, “Valentina, kan du bli her hos oss? Du var den som hjalp oss å komme hit.”
Jeg hadde elsket å blitt hos dem, men engelen avbrøt og sa, “Kom, vi kan ikke bli lengre. Du må gå over gaten. En dame venter på deg — hun vil forklare noe for deg.”
Jeg sa til kvinnene, “Jeg kommer tilbake.”
Engelen og jeg gikk over gaten mellom lush grøntområder og en toetasjes bygning. Oppe på utsiden av bygningen merket jeg meg svært store statuer av Den Hellige Familie — Velsignede Mor, Sankt Josef og Barnet Jesus. Jeg hadde aldri sett dette før under mine besøk i Himmelen.
Vi gikk inn i bygningen, og en moden, vakker og hellig dame hilset oss velkommen, kledd helt i hvitt med blå nyanser — det betyr at hun er høyere opp i Himmelen og fortjener mer. Hun holdt et stykke papir i hånden. Det var også noen andre mennesker tilstede.
Jeg tenkte, ‘Jeg kjenner denne damen — jeg møtte henne en gang før i Himmelen’.
Damen fortalte ikke meg navnet sitt. Hun sa, “Jeg er ansvarlig for gruppene. Jeg er den som ordner gruppene, men vår Herre setter dem sammen. Jeg veileder og dirigerer dem. Det er som i skolen — jeg sier hva de skal gjøre, når de skal be, når de skal love Gud, men de har frihet. De har frihet.” Deretter fortalte hun meg hvordan de ber for mennesker på jorden.
Denne kvinnen ønsket å forklarte at når sjeler først kommer til Himmelriket, trenger de hjelp til å orientere seg i Himmelen for å vite hvor de skal og hva de skal gjøre. Hun har ansvar for disse gruppene og veileder dem. Det er mange grupper av mennesker i Himlen.
Engelen sa: «Du må nå gå tilbake til gruppen.»
Jeg snudde meg om, gikk mot døren for å forlate bygningen og returnere til gruppene av kvinner jeg akkurat hadde møtt. Da jeg kom til døren, blokkerte fire engler inngangen. De var ikke særlig høye engler, og de lå prostrert på bakken, slik at de blokkerte min utgang. To andre engler sto rett foran meg, en på hver side av meg.
Jeg sa til englene: «Jeg må gå tilbake til den andre gruppen. Hvordan skal jeg komme gjennom døren om dere er her? Kan dere stå opp?»
De svarte: «Vi kan ikke. Du har ingen tillatelse til å være der lenger.»
Jeg sa: «Hvorfor ikke? Jeg kom akkurat fra der, og jeg vil gå tilbake. Hvordan skal jeg komme ut av her?» Forvirret så jeg meg om for å se om den fromme kvinnen kunne hjelpe meg med å forlate bygningen, men hun syntes opptatt med andre mennesker.
På det øyeblikket kom vår Herre Jesus i en stund som vinden, på knærne sine, glidende mot meg, grep om mine ben og klemte meg til Seg Selv. Jeg merket at jeg hadde på meg et langt kjole når jeg var i Himlen. Jeg var så sjokkert og forlegen. Og da latt vår Herre morsomt av seg selv, og jeg lakt også, og vi lakt sammen.
Han sa: «Ser du? Du bekymrer deg forgjeves — Jeg er den eneste som kan gi deg tillatelse til å forlate stedet, ingen andre!»
Da forsto jeg at det var derfor englene lå prostrert på bakken; de ventet vår Herre.
Han sa: «Ser du Min Lære? I alt gir Jeg tillatelse — intet skjer uten Meg. Jeg kan gjøre hva Jeg vil. De adlyder alle Mig, men Jeg er ikke streng mot dem — Jeg elsker alle.»
«Du vet hvorfor jeg gjorde det [grep om dine ben]? Du var veldig trist og deprimert, og du hadde mye lidelse, så jeg kom for å muntere deg opp — dette er din lille belønning. Ser du hvordan vi er glad. Vi er nå begge glade.»
Vår Herre fylte meg med en slik glede at når Han lakt, så lakt jeg også. Vi lakt og lakt bare.
Herren Jesus spør: «Så du hvordan alle er vennlige og glade i Himlen?»
Jeg sa: «Herr, Du er full av overraskelser!»
Vår Herre og jeg lakt morsomt, slik gjorde også kvinnene på den andre siden av gaten — all glede og lykke. Englene forble prostrert hele tiden jeg var der med vår Herre.
Når jeg kom hjem igjen tenkte jeg: ‘Jævla, jeg tror ikke det — hvorfor skulle vår Herre gripe meg i beina? Jeg følte litt forlegen’.
Mens jeg lagde en kopp kaffe på kjøkkenet mitt sa jeg til Vår Frue: “Oh, den salige Moren, jeg føler mig litt forlegen over hva vår Herre har gjort.”
Hun sa: “Min Søn elsker deg så mye — Han liker å ha en liten spøk med sine barn. Han kommer for å gjøre deg glad fordi du har så mye lidelse.”
Jeg føltes så berørt av vår Herres handlinger. Han er så vakker. Han vet alt: hvordan du er, hva du kjenner og hva du går gjennom. Han vet hver lille fiber i vårt vesentlighet.
Den salige Moren sa: “Du ser hvor mange flotte venner du møtte — de er alle glade i himmelen. Ingenting mangler. Men det er veldig vanskelig å overbevise folk på jorden om hva som finnes i etterlivet.”
Gjennom lidelse får du glede i himmelen, og alt skjer gjennom Guds Ånd at vi puster.